Reformasjonsfeiring tre dager til ende

496 år etter at Martin Luther offentliggjorde sine berømmelige 95 teser mot avlatshandelen i Den katolske kirke, ble jubileet feiret med brask og bram i SETELAs regi. For de som ikke vet det, SETELA står for «Seminario Teológico Luterano Andino», og er eid av NLM, og ligger i Arequipa i Sør-Peru. Lærere, administrasjon og studenter la ned en gedigen innsats for at dette skulle lykkes. Og det tror jeg at det gjorde. Vi er takknemlige både til Gud og mennesker.

Hva skjedde disse dagene?

Jo, den 31.oktober, altså på selve reformasjonsdagen, ble det arrangert en teologisk konferanse hvor tre temaer ble belyst. For det første: «Viktige historiske, kulturelle og religiøse hendinger som førte til den lutherske reformasjonen». Andre tema var «Viktige historiske hendinger under selve reformasjonen, med særlig vekt på årene 1517-1530». Så hadde vi invitert en representant for en ikke-luthersk kirke til å belyse temaet «Viktige elementer i reformasjonens betydning for kultur- og samfunnsliv generelt». Altså ikke bare for den lutherske bevegelse.

Fredag, 1.november, arrangerte vi «talentkveld». Dette var vår kirkes arena til å markere seg med spreke sang- musikk- og dramainnslag. Utrolig artig å se og høre. Det var stor kreativitet. Reformasjonen ble tolket og dramatisert. For ikke å snakke om sangen og musikken! Det var konkurranse om beste innslag, med premier til verdige vinnere. Flott på alle vis. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg får være med i et slikt fint miljø.

Lørdag, 2.november, var jeg veldig spent på. Vi hadde nemlig gått til det skritt å invitere en kjent buktaler fra Costa Rica og et kristent rockeband fra Argentina. Vi slo litt på stortromma og leide Arequipas storstue, Coliseo. Som rektor skalv jeg litt med tanke på økonomien, for dette ble et dyrt arrangement. Vi tok inngangspenger, og noen sier det var nærmere 3000 tilstede, langt over mine fryktsomme anslag. Så vi greier nok å dekke utgiftene – tror jeg.

Buktaleren, som forresten heter Coco og programmet hans kalles «Coco y su Pandilla», formidlet både evangeliet og det kristne livet på en utradisjonell, levende, artig og samtidig alvorlig måte. Han avsluttet med å invitere fram til podiet de som ville be om forbønn. Dette var jo omtrent som å være på vekkelsesmøte i Indonesia.

Ellers var det en fryd å lytte til sangen og musikken. Flere lokale artister deltok. Høydepunktet for mange, ikke minst den yngre garde, var bandet fra Argentina, Puerto Seguro. Det var mye lyd, kanskje litt i overkant for mine aldrende ører, men ikke verre enn at jeg frydet meg over fellesskapet med andre kristne på tvers av kirke- og aldersforskjeller. Hele arrangementet ble  regissert av vår utmerkede administrasjonsleder og hennes mann.

Hva var målet med disse dagene?

For det første ønsket vi å markere den lutherske reformasjonen og det viktige bibelske anliggende som gjennomsyret våre lutherske fedre, og som særmerker vår kirke i dag. Et gjennomgangstema var, i tråd med vår reformatoriske arv: «Den rettferdige av tro skal leve» (Rom.1,17).

For det andre ønsket vi å markere SETELA som en god teologisk utdannelsesinstitusjon på luthersk grunn, åpen for alle som tenker på tjeneste i Guds rike.

For det tredje ønsket vi å presentere vår lutherske kirke som en del av den evangeliske bevegelse i Peru og Arequipa.

Etter hva vi hører av tilbakemeldinger, har vi stor grunn til å være takknemlige. Gud har vært god imot oss!