Misjonærers forhold til NLM

Jeg takker for mange gode innspill i forbindelse med de tanker som jeg har gitt uttrykk for om misjonærkallet. Jeg beklager at jeg ikke har kommet med en bebudet kommentar fra min side før nå. Det er vel vanlig å skylde på tidsklemmen. Samtidig må jeg innrømme at de mange innspillene har satt tankene i sving. Dette ble mye vanskeligere enn jeg først hadde tenkt. Men la meg allikevel prøve. Nå tror jeg ikke at jeg greier å begrense meg til bare et innlegg. For da blir det for langt.

For det første synes jeg det er trist å lese at noen sitter med det inntrykk at misjonærer ikke er interessante i heimearbeidet. Jeg undres på hvorfor dette inntrykket har festet seg hos noen. Jeg er i alle fall sikker på at de som har ansvar for arbeidet i Norge, ikke uten videre er enig. Når jeg nå reiser blant misjonsfolket vårt, hører jeg rett som det er at vi skulle hatt flere misjonærer i reisevirksomhet. Mitt bestemte inntrykk er at vi er svært så velkomne.

Jeg tror vi må søke andre forklaringer på at det er så få som reiser i heimearbeidet. En forklaring kan kanskje være at NLM er begrenset når det gjelder «jobbtilbud». Både økonomien og behovene setter dessverre grenser. Jeg tror også at vi må se i øynene at det ikke alltid er lett å oppfylle hjemkomne misjonærers ønsker. Svært få kan tenke seg forkynnertjeneste på hovedstyrets eller regionenes reiseruter.

Det kan være mange årsaker til det. For eksempel at slikt arbeid ikke passer for alle. De kjenner ikke på noe kall til omreisende forkynnervirksomhet. Det må respekteres. Men da er det begrenset hva NLM har å tilby. Det måtte være om det skulle oppstå en vakanse på en av våre institusjoner, en skole, for eksempel. Noe som igjen krever riktig kompetanse. For noen kan det dessuten være en utfordring å flytte og bosette seg der de ikke har bodd tidligere, som kan være tilfelle for noen stillinger. Mange misjonærer er veletablert i Norge med eget hus i nærheten av familie og venner. De ønsker ikke å flytte, selv om flytting ikke er noe særsyn i det norske arbeidsmarkedet. Av og til kreves det i mange bransjer. Men med tanke på den spesielle situasjon mange opplever ved hjemkomst etter flere år ute, må det etter mitt syn respekteres at mange ønsker kjente omgivelser når de reetablerer seg i Norge, ikke minst av hensyn til barna.

Men da tror jeg at vi må se i øynene at ikke alle misjonærer kan regne med å få ansettelse i NLM etter endt kontraktsperiode, selv om de i utgangspunktet kunne tenkt seg det.

Nå håper jeg at flest mulig finner sin plass i NLMs arbeid i Norge, selv om man ikke er ansatt. Det går an å være aktiv i det lokale arbeidet uten et ansettelsesforhold.

Det andre jeg vil kommentere er tanker som har kommet fram i kommentarene om NLM kan legge forholdene bedre til rette for langtidstjeneste og fortsatt engasjement i misjonen enn det en har maktet så langt. Kanskje det har noe med strategi å gjøre?

(Fortsettelse)

Advertisements

2 thoughts on “Misjonærers forhold til NLM

  1. Hei Ola,

    Takk for et godt innlegg. Dette er jo en god realitetsbeskrivelse som vi kjenner godt som misjonærer. Jeg var selv på reiseruta til NLM etter først og andre periode, og opplevde det ble greit lagt til rette. Første gang i hovedsak i Vestfold og andre gangen i Agder med turer til Vestfold, Telemark og Hordaland. Møte med misjonsfolket var positivt og jeg har intet negativt å si om det. Men det er jo ikke misjonsfolket som vurderer min kompetanse i jobbsammenheng. Det jeg nevnte i forbindelse med reisevirksomheten var at den er tidsbegrenset, noe den også var for meg da vi kom hjem etter både først og andre periode. Mange misjonærer får tilbud om å reise som forkynnere når de skal hjem, og det blir ofte laget tilpasninger slik at misjonærer kan gjøre dette. En grunn til at enkelte velger bort forkynnervirksomhet er at dette jobbtilbudet har datostempling (maks ett år). Misjonærer som skal være lenger i Norge, og kanskje har vært ute noen perioder, vil ofte se etter andre alternativer av den grunn. Hvis man har muligheten til å velge mellom to jobber vil trolig den med kortest tidsperspektiv bli valgt bort. Reiser man som forkynner etter endt periode ute blir også dette belastet feltets økonomi, noe som betyr mindre midler ut til feltet. Det er nok noen som også ser på dette som en negativ konsekvens ved å reise i NLM.
    Det var greit for meg å reise for NLM som forkynner etter første og andre periode da muligheten for snarlig utreise var tilstede. Ved tredje periode kom vi hjem ett år før vi hadde planlagt, og vi måtte tenke oss kjapt om for å få orden på hvor vi skulle bo og hva vi skulle gjøre. Da passet det godt at det var en utlyst stilling som lærer nær der vi hadde hus. Denne utlysningen fant jeg i avisa bare dager etter at det ble klart at vi måtte bli i Norge, og jeg informerte da NLM om at jeg søkte. Jeg var således aldri i samtale med NLM om jobbmuligheter etter tredje periode. Noe som gjør det enklere å delta i denne debatten ettersom det er mange år siden jeg sist søke jobb i NLM.
    Grunnen til at jeg skrev mine forrige innlegg var for å reflektere over hvorfor mange misjonærer ikke er lengre ute enn to perioder. Jeg tror en del av årsaken ligger i de stadige skiftene samt stresset det medfører å komme inn på jobbmarkedet i Norge. Underveis må man også gjerne skaffe seg mer kompetanse og det kan være en utfordring å få jobb både i NLM (som du selv nevner) og andre steder. Når man er 40+ med litt kompetanse er mulighetene for jobb i Norge enda gode, men de avtar nok med årene hvis man har lite arbeidserfaring fra Norge.
    Vi misjonærer arbeider på tidsbegrensede kontrakter, og det er nok mer utfordrende å forholde seg til dette når man blir eldre. Jeg hadde min første periode som forkynner i NLM i 1992, og har ikke hatt noen jeg kan kalle en fast ansettelse før jeg kom til min nåværende arbeidsplass i 2011. Andre organisasjoner som Norad og KN gjør dette på samme måten. De ansetter personer for et gitt tidsrom på uteoppdrag. Men det er likevel noen forskjeller mellom NLM og disse organisasjonene. En forskjell er at NLM ønsker å bruke sine innviede misjonærer til en del arbeidsoppgaver. Det er derfor ikke like aktuelt å lyse ut alle stillingene slik man gjør for eksempel i Norad. Man har dermed et mye mindre rekrutteringsgrunnlag til mange av stillingene i NLM. Noe som også betyr at NLM må tenke annerledes i forhold til sine medarbeidere. Det gjør også NLM sitt arbeid mer sårbart dersom misjonærene i for stort omfang forlater organisasjonen for fort. Muligheten til å reise som forkynner ett år er jo et tiltak for å holde på medarbeidere, men spørsmålet er om det er tilstrekkelig i lengden.

    Du nevnte også at mange var lite villig til å flytte på seg. Det har du nok også rett i. Men sjansen for å bevege på misjonærer er nok større hvis de får utfordringen i god tid før hjemreise. Ett år etter at man har kommet hjem, og brukt tid og krefter på å etablere seg, er nok motivasjonen mindre. Hjemreisesamtaler på feltet bør nok være tidligere enn i dag hvis man ønsker flere i aktiv tjeneste i NLM. I februar/mars under misjonærkonferansen er nok de fleste allerede i gang med jobbsøking og oppsigelsesbrevet til leieboere er postet.

    Som tidligere nevnt er jeg også klar over at det er umulig å finne jobb til oss alle i NLM. Misjonærer i aktiv tjeneste på feltene er jo mangelvare mens hjemvendte misjonærer (meg selv inkludert)nærmest er for lagervare å regne. Jeg har jo etter hvert sett at mange misjonærer tar ekstrautdannelse når de har vært ute en periode eller to, dette for å øke sine sjanser for å komme inn på jobbmarkedet. Slik sett er jo mange misjonærer bevisst problematikken og har ikke forventninger til organisasjonen om jobb når de kommer hjem.

    • Hei Tor Egil,

      Takk for et flott innlegg med mange gode synspunkter basert på dine og andres erfaringer. Jeg håper misjonens ledelse merket seg innspillene dine. Det gjelder ikke minst det som du tar opp i siste kommentar, som går på kommunikasjon med misjonærer som er i ferd med å avslutte oppholdet ute, tidspunkt for hjemreisesamtaler, osv.

      Nå må jeg komme til en avslutning på mine skriverier om misjonærkallet. Men jeg arbeider med en liten avsluttende kommentar til de viktige synspunkter som Andreas Årikstad og andre har kommet med. Etter det avslutter jeg for min del, og takker deg og andre for mange og nyttige innspill i debatten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s